Innovasjon er blitt regjeringens nye slagord. Norge skal fornyes. Gründerne skal opp og frem og bli hedersmennesker i følge Regjeringen. Kjell Magne Bondevik erklærte i januar i fjor at Norge skal bli verdensmester på innovasjon. Senere lanserte Ansgar Gabrielsen 2004 som innovasjonsåret, og arrangerte den store innovasjonskonferansen i februar. Med lanseringen av ”Innovasjon 2010”, ble visjonene ytterligere forankret. Fagre løfter, som dessverre synes å minne om”lurium”, når pengene til satsingen forsvinner som dugg for solen.
For hva skjer etter at festtalene har lagt seg og oppstemte IT-folk og gründere har gått hjem etter å ha klappet for Bondevik og Gabrielsen. Yes, endelig noen som tør å satse på nytenkning, sa vi den gang. Men hva skjer?
I revidert nasjonalbudsjett salderes det som skulle være langsiktig satsing på innovasjon og verdiskaping. Budsjettet inneholder kutt innen utdanning, forskning og innovasjon. Størst kutt er det i bevilgningene til selve flaggskipet, Innovasjon Norge, som beskjæres med 189 millioner kroner. Men det er også kutt i bevilgningene til Norges Forskningsråd over både UFD og NHDs budsjetter, voksenopplæringstiltak og kompetanseutviklingsprogrammet, forsknings- og utviklingskontrakter, og IKT i skolen.
Kan vi ha tiltro til de fine talene og rapportene lenger? Hvor viktig er egentlig innovasjon og verdiskaping for  Regjeringen, når de kutter i disse  bevilgningene hver gang det kommer til et oppgjør om finanser i det indre kabinett. Trygdeutgiftene øker og vi må kutte et sted, sier Gabrielsen. Sant nok, men oljeinntektene våre har bare de siste månedene økt dramatisk og langt mer enn trygdeutgiftene. Men oljepengene skal gjøre bedrifter i utlandet sterke – ikke de norske. Og hvordan skal man på sikt få ned trygdeutgiftene –  jo nettopp ved å staste på et nytt og bærekraftig næringsliv. Det er et betydelig tankekors at store deler av det politiske miljø er mer opptatt av pensjoner, enn av hva vi skal leve av i fremtiden. Hva skal vi betale fremtidens trygdeutgifter med. Oljepenger, så klart. Men ingen ting varer evig. Nettopp derfor haster det med å få etablert et nytt og bærekraftig næringsliv i landet vårt. Statsråd Gabrielsen er i navnet IT-minister og innovasjonsminister, men brenner han like mye for innovasjon, som han gjør for redere og sjøfolk? Vi nevner bare at IKT-næringen ligger himmelhøyt over  rederinæringen i verdiskaping, sysselsetting, omsetting  og skatteinngang. Vi er ikke misunnelige på rederinæringen. De har vært dyktige, og IKT-næringer har aldri bedt om særfordeler – bare generelt gode rammebetingelser. Men at FoU og innovasjonsarbeid skal kuttes kraftig rimer rett og slett ikke med de utfordringer AS Norge står overfor. Det er å stikke hodet i sanden.
Regjeringens eNorge-plan er et av flere tiltak som tar sikte på å skape rammebetingelser for innovasjon, effektivitet og fornyelse. Det er en plan som skal bringe Norge fremst i verden hva gjelder å hente gevinst og samfunnsgavn gjennom god utnyttelse av teknologi.
Da tankene om å lage en slik plan ble unnfanget, lå vi blant de fem beste på verdensbasis i ”e-modenhet”. I planperioden så langt har vi sakket stadig mer akterut i forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med, blant annet på Accentures rangering av 22 lands e-modenhet. I siste måling ligger vi på 16 plass! Riktignok har vi klatret en plass frem, men de land vi liker å sammenligne oss med ligger langt, langt foran Norge. Det burde mane til ettertanke. Å utbasunere at vi skal bli best i verden på både det ene og andre er vel og bra. Big heary goals er bra. Men dersom Norges idrettesforbund sier at Norge skal bli best i verden på landhockey innen 4 år, så forventer man da at det ligger en skikkelig satsning bak, ellers er det ingen som tror på en slik målsetting. Put your money were your mouth is sier et engelsk ordtak, og her kunne kanskje regjeringen lære ett og annet.
Om ikke e-Norge skal bli b-norge, må det settes inn større ressurser, både til fortsatt omstilling internt i det offentlige, men også til omstilling av tenkesett, kultur og endringsvilje i samfunnet for øvrig.
IKT er den viktigste enkeltfaktoren for å få til en slik omstilling. Skal vi ta steget opp i verdenstoppen må det satses.
Forskning og utvikling er nøkkelen for utvikling.  Årelatingen som er foreslått i revidert nasjonalbudsjett er stikk i strid med de erklærte intensjonene om å gjøre Norge til verdens mest innovative nasjon. Vi går nå baklengs mot målet om å få FoU-innsatsen opp på OECD-gjennomsnittet (p.t. 2,2% av BNP) innen 2005. (EUs mål – inkludert de nye medlemslandene – er 3%). Legg pengene på bordet, våg å satse på langsiktige politiske mål for et levedyktig innlands-norge. Vi foreslår at det hvert år avlegges et innovasjonsregnskap og et FoU-regnskap i Norge. Det er gjerne slik at man blir god på det man måles på. Skattefunn har vært meget vellykket. En ordning næringen jubler over. Men Skattefunn alene er ikke nok til å bringe oss opp i verdenstoppen når det gjelder innovasjon og forskning. Vi må tørre å utpeke langsiktige satsningsområder. Dessverre har man i Norge hatt problemer med å gjøre dette. Det har mer vært trenden at man har gitt litt her og der. Kanskje for å gjøre alle til lags. Kanskje er det typisk norsk at vi ikke tør å utpeke satsningsområder. Kanskje nettopp fordi man da også sier hvem det ikke vil bli satset på, og det skaper selvsagt politisk opprør i landet vårt.

Det er selvsagt lett å kritisere. På e-Norge konferansen, som var en patetisk opplevelse, var det faktisk også et klart lyspunkt. Arbeids og administrasjonsminister Meyer våget å være konkret og sa at digitale signaturer skulle være på plass innen en gitt dato, og han fortalte om spennende tanker om effektivisering av offentlig forvaltning. Vi trenger store grensesprengene prosjekter i offentlig forvaltning for å gjøre Norge mer effektivt. Det er på tide at noen en gang for alle begraver minnet om Tress 90 og andre offentlige it-fadeser. Uten satsing kommer vi ingen vei, og her som ellers må det faktisk penger til. Det er investeringer vi som nasjon raskt vil tjene inn igjen. Vi vil få en bedre og slankere offentlig sektor. Koordrinering er et nøkkelord og vi burde lære av Canada, Storbritannia og andre land som har tatt stormskritt fremover. Canada har hatt stor sukess med å ha en IKT-direktør for det offentlige som nettopp har hatt som hovedoppgave å samordne, koordinere og få fart på offentlige prosjekter.
Mitt råd til regjeringen er å gå på barikadene for det som gavner Norge og fremtiden. Da handler det om nyskaping, verdiskaping og innovasjon. Men det må mer enn festtaler til. Det har vi hørt nok av på en stund nå.

Per Morten Hoff