For femte år på rad fjerner Stortinget Regjeringens forsøk på kutt i bredbåndsmidlene. Det er bra, men ellers var budsjettforliket skuffende.

– Etter at regjeringspartiene forhandlet fram en avtale om budsjettet med KrF sitter vi igjen med ingen økning i antall IT-studieplasser neste år. Vi går mot en alvorlig mismatch mellom samfunnet og næringslivets økende etterspørsel etter digitale løsninger og hvilken kompetanse vi har til å levere løsningene. Dette kommer vi tilbake til i Revidert Nasjonalbudsjett i mai, sier IKT-Norges sjeføkonom Roger Schjerva.

Rammer hele bransjen

Også i dette budsjettforliket kom det et avgiftssjokk for næringslivet. Denne gang gikk det utover datasenterbransjen. Tanken var å ramme en mindre andel av industrien, nemlig de som utvinner kryptovaluta.

– Dette rammer hele datasenterbransjen. IKT-Norge har medlemmer som allerede har fått beskjed av sine internasjonale kunder om at maskinene skal flyttes til Sverige, forteller han.

Dette rammer hele bransjen for det første fordi det skaper uro hos de internasjonale datasenternes kunder.

– Når en lettelse i el-avgiften kan bli delvis reversert så raskt på dette området, kan det også skje på andre områder. For det andre fordi det også rammer sentre som har en kunde som har kryptomining som en liten og varierende del av virksomheten, sier Schjerva.

Vanskeliggjør videre satsing på blokkjede-teknologi

I følge Skatteetaten kan de ikke rent praktisk gå inn og vurdere hva strømkapasiteten har blitt brukt til, så lenge det har foregått kryptomining der – enten det er én eller 100 prosent av virksomheten, skal de miste industrisatsen i el-avgiften.

– For det tredje fordi dette vanskeliggjør videre satsing på at utviklere av blokkkjede-teknologi skal satse på Norge som lokasjon. Dette fordi kryptovaluta til nå har vært den mest lønnsomme anvendelsen av blokkkjede-teknologien, og den er med på å finansiere forskning og utvikling av andre anvendelser, sier han.

– Vi har jobbet med å snu dette vedtaket de siste dagene, og i skrivende stund har vi godt håp om at vedtaket vil bli reversert, på den måten at det blir en utredning og en utsettelse. Det er bra at det finnes en angreknapp. Fremover må vi jobbe med å klargjøre konsekvenser og om politikernes målsettinger kan nås på andre måter enn å klusse til industrisatsen i el-avgiften, avslutter Schjerva.