Digi skriver i dag om pressemelding fra ITU der man argumenterer for at smart grønn bruk av IT må inn i klimaavtalen i København. Vi er selvfølgelig hjertens enige – ikke minst fordi smart it gir realistisk håp.

Smart IT er lønnsom klimateknologi – mye er tilgjengelig i dag og gir økt livskvalitet m lavere energi- og materialintensitet. Det er muligheter som definitivt er innenfor rekkevidde og som ikke krever store offer. For eksempel noe så enkelt som økt bruk av videokonferanse for å redusere reising. De fleste som reiser mye i jobben vil gjerne reise mindre. Eller smart strømstyring i bygg – det er bare kråkene som taper på det.

Jeg mener et økt fokus på dette bør gjøre det enklere å få opp realistiske og spiselige fremtidsscenarier som man kan enes om. U-land som øker levestandarden bør hoppe over et stadie -det høykarbonlivet vi har vært i -og gå rett inn i et smartere paradigme som vi sliter med overgangen til.

Norge ble en stor skipsfartsnasjon fordi vi var store på seil og ikke hadde råd til å gå over til neste paradigme, som var damp. Men da motor kom hadde vi ikke brukt ressurser på damp og var i stand til å gå rett til motor – mens de «rike» som hadde gått dampveien ikke hadde ressurser til å legge om til motor ennå. Slik fikk vi, som lå bakerst, et fortrinn. Det nye paradigme er det smarte grønne samfunnet. Dersom vi setter fokus på dette kan u-land få vekst i levestandard uten tilsvarende vekst i CO2-utslipp. Vi kan redusere våre utslipp uten å gi slipp på tilsvarende levestandard. Et slikt scenario bør gi optimisme og gjøre det enklere for verden å komme til enighet.

Dette er ikke blind idealisme eller ren teknologipushing, det er realisme.