IT i skolen – særlig digitale læremidler
Generelt, påfallende lite omtale av IKT i skolen. Noen generelle formuleringer om økt kompetanse. Det sies ikke noe særskilt om digitale læremidler.

Vi peker derfor bare på det som sies generelt om læremidler i grunnopplæringen:

”I 2009 blir det frigjort 430 mill. kroner av dei frie inntektene til kommunane som følgje av at utskiftinga av nye læremiddel tilpassa Kunnskapsløftet då skal vere gjennomført. Regjeringa vil føre vidare dei frigjorte midla i kommuneramma. Midlane skal gå til å finansiere forsterka opplæring i norsk/samisk og matematikk på 1.–4. trinn frå hausten 2009, slik at kommunane kan auke talet på lærarar og anna nødvendig fagpersonell. Kommunane vil bli kompensert for heilårsverknad i 2010.”

Når det gjelder lærerkompetanse følger Regjeringen opp målene i Kunnskapsløftet for etter- og videreutdanning av lærere.

IT forskning
IT blir ikke nevnt spesielt under forskningskapitlene fra Kunnskapsdepartementet.

Altinn II
Under Næringsdepartementets budsjett legges det opp til et omfattende arbeid med å forbedre og videreutvikle Altinn og utarbeidelse av Altinn II:
”Regjeringen gjennomfører et stort arbeid med å videreutvikle Altinn – næringslivets dør til offentlige tjenester (Altinn II). Det tas sikte på en utvikling der elektroniske tjenester over tid fullt ut erstatter papir i kommunikasjonen mellom næringslivet og offentlig sektor. Altinn skal være et effektivt verktøy for produksjon av tjenester og kommunikasjon mellom offentlig sektor og brukerne. I juli 2008 er det inngått nye kontrakter for drift, applikasjonsforvaltning og utvikling av Altinn med to eksterne leverandører. Disse kontraktene har en samlet verdi på opptil 700 mill. kroner de kommende årene. Det foreslås en bevilgning på 247,2 mill. kroner til Altinn i statsbudsjettet for 2009. Av disse midlene er 208,4 mill. kroner knyttet til arbeidet med ny Altinn-løsning, Altinn II.”

Når det gjelder forskningsinfrastruktur (Kunnskapsdepartementet), legges det opp til en viss økning og prioritering:
”Regjeringa foreslår å øyremerkje avkastninga av 4 mrd. kroner i auka kapital i Fondet for forsking og nyskaping til forskingsinfrastruktur. Dette vil gi ei stabil årleg løyving til forskingsinfrastruktur på om lag 190 mill. kroner frå 2010. Langsiktige, kjente budsjettrammer er avgjerande for god planlegging av investeringane framover, både i forskingsinstitusjonane og i Noregs forskingsråd. Departementet legg vekt på at den nasjonale forskingsinfrastrukturen skal fremme samarbeid og vere breitt tilgjengeleg for både offentlege og private forskargrupper.
For å få ei gradvis opptrapping til 2010, foreslår Regjeringa i tillegg ei eittårig løyving på 80 mill. kroner til forskingsinfrastruktur over Forskingsrådet sitt budsjett i 2009. Løyvinga skal gå til å følgje opp nasjonale og internasjonale tiltak i utstyrsstrategien.”
 
Forskning generelt – regionale forskningsfond
Regjeringa foreslår å opprette om lag 200 nye rekrutteringsstillingar, fordelte på stipendiat-, postdoktor- og nærings-Ph.D.-stillingar. I tillegg ønskjer regjeringa å auke satsen per nye rekrutteringsstilling til 800 000 kroner for å dekkje meir av kostnadene som er knytte til stillinga.
For å sikre ei langsiktig og stabil finansiering av forsking foreslår regjeringa å auke kapitalen i fondet for forsking og nyskaping med 6 milliardar kroner. Regjeringa foreslår å nytte 190 millionar kroner av den auka avkastinga til vitskapleg utstyr frå 2010. I 2009 blir det i tillegg foreslått ei eingongsløyving på 80 millionar kroner til forskingsinfrastruktur.
Samla aukar løyvingane til forsking og utvikling i statsbudsjettet med om lag 1,6 milliardar kroner, til om lag 19,7 milliardar kroner. Det er ein realauke på om lag 4,4 prosent samanlikna med 2008.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2009 å bevilge 6 mrd. kroner til å opprette regionale forskningsfond. Fondene skal styrke forskningsevnen gjennom regional forskning, innovasjon og utvikling. Den årlige avkastningen, om lag 285 millioner kroner, vil bli stilt til disposisjon fra 2010.

Helse IT og helsenett
 – eResept
eResept skal medverke til å sikre at pasienten får rett legemiddel. Det skal bli tryggare og enklare å skrive ut, ekspedere og bruke reseptbelagde varer, til beste for pasienten. Og det vil spare ressursar i alle ledd.
Innføring av elektroniske reseptar vil på ein grunnleggjande måte gradvis endre den måten folk ber seg åt når det gjeld administrasjon av legemiddel og medisinsk utstyr. Dette gjeld både brukarar av det elektroniske reseptsystemet, brukarar av legemiddel/medisinsk utstyr og brukarar av systemet for handtering av utgifter til legemiddel/medisinsk utstyr. Regjeringa foreslår å bruke 55 mill. kroner på utvikling av eResept i 2009.

 – Elektroniske frikort
Om lag 900 000 frikort vert utferda kvart år. Helsedirektoratet og NAV planlegg å teste ut ei løysing i 2009 med elektroniske frikort. Løysinga vil spare mykje tid og bryderi for brukarane og det offentlege.

Bredbånd
Generelt om dekningsgrad for GSM og bredbånd:
”Regjeringen har som mål å legge til rette for et godt og likeverdig tilbud av post- og teletjenester over hele landet.  Dette sikrer at privatkunder og småbedrifter i hele landet har et godt og likeverdig tilbud. Derfor er jeg glad for at regjeringen har bidratt til at det nå er en dekningsgrad på 99,9 på mobil (GSM) og 98,8 på fast aksess bredbånd. Med dette er målet om den digitale allemannsretten i ferd med å nås, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete.”

Når det gjelder utbygging av bredbånd og IKT-infrastruktur, kan ser det ut til å være en dramatisk nedgang, fra 60,9 mill i saldert budsjett for 2008 til 17,5 mill i forslag for 2009. Dette henger trolig sammen med at dekningsgraden er så vidt høy.

Fornyingsdepartementet har et eget kapittel om status for bredbåndsdekningen i Norge; http://www.statsbudsjettet.dep.no/Statsbudsjettet-2009/Dokumenter/Fagdepartementenes-proposisjoner/Fornyings–og-administrasjonsdepartementet-FAD/27902/27908/27909/

Nødnett
Nødnett er et nytt digitalt radiosamband for brannvesen, politi og helsevesen. Det vil gi etatene et felles, sikkert og avlyttingsfritt kommunikasjonsnett med god radiodekning og kapasitet til å dekke daglige hendelser så vel som større ulykker.
Første utbyggingstrinn består av politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold (tilsvarende 54 kommuner på Østlandet).
Utbyggingen av Nødnett er om lag ett år forsinket. Som følge av forsinkelsen vil det også i 2009 påløpe betydelige utgifter til arbeidet med utbygging av første trinn. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges om lag 561 millioner kroner til Nødnett i 2009. Etter den nye planen skal nødetatene i første utbyggingsområde ta nettet i operativ bruk i 2009.

Direktoratet for nødkommunikasjon har ansvaret for utbyggingen av systemet og skal eie og forvalte radiosambandet for nødetatene på vegne av staten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av eventuell landsdekkende utbygging etter at første utbyggingstrinn er evaluert.

SkatteFUNN (gul bok)
Finansdepartmentets vurdering
SSB anbefaler å vurdere å omgjøre Skattefunn til en rettighetsbasert tilskuddsordning som forvaltes av Norges forskningsråd. Samtidig viser evalueringen at Skattefunn i hovedsak virker etter hensikten, og at brukerne er positive til ordningen. Regjeringen vil videreføre Skattefunn, og fremmer ikke forslag om endringer i ordningen i statsbudsjettet for 2009. SSB foreslår å heve beløpsgrensen for egenutført FoU fra 4 mill. kroner til 5 mill. kroner. Det tilsvarer om lag lønns- og kostnadsveksten siden 2002.

Finansdepartementet viser til at fire av fem foretak som benytter Skattefunn, fortsatt har lavere prosjektkostnader enn maksimalt støttegrunnlag for egenutført FoU. Beløpsgrensen på 4 mill. kroner bør bl.a. derfor videreføres.

Evalueringen gir støtte til innføringen av et tak for lønn og indirekte kostnader for egne FoU-ansatte, men SSB mener at 500 kroner per time er for lavt i dagens situasjon. Finansdepartementet vil understreke at maksimalsatsen gjelder bare egne ansatte, mens det ikke er fastsatt noen maksimalsats for timelønnen i innkjøpte FoU-tjenester eller for innleid personell. Timelønnstaket er derfor i liten grad begrensende for samarbeidsprosjekter med FoU-institusjoner, og kan i noen grad stimulere slikt samarbeid ved at det begrenser støttenivået for egne ansatte.

Finansdepartementet vil også påpeke at foretakene får fradrag i næringsbeskatningen for den lønnen som faktisk utbetales, slik at støtten gjennom Skattefunn er et tilskudd som kommer i tillegg til alminnelig kostnadsfradrag.

Skattefunn er heller ikke den eneste kilden næringslivet har for offentlig støtte til sin FoU-satsing. Foretak med høytlønnet FoU-personell har ofte spisskompetanse og solid forskningserfaring og stiller derfor sterkt i konkurransen om FoU-midler fra ulike programmer og satsinger i Norges forskingsråd. Taket på timelønn inkl. indirekte kostnader ble innført fra 2007 for å bedre økonomistyringen i ordningen og hindre misbruk. Den gjeldende satsen bør få virke lenger før effekten av dette tiltaket vurderes. FoU-definisjonen i forskriften til skatteloven har en del svakheter som er påpekt i evalueringen.

Finansdepartementet er enig i at det kan være grunnlag for å vurdere en oppdatering av FoU-definisjonen, bl.a. fordi det har skjedd enkelte endringer i EØS-avtalens regelverk for statsstøtte som kan være relevante.
Finansdepartementet mener økonomistyringen i Skattefunn er styrket med endringene i forskriften fra 1. januar 2007 og andre tiltak som Norges forskningsråd og Skatteetaten har gjennomført. Et særtrekk ved Skattefunn som støtteordning er at en annen etat enn den som i utgangspunktet godkjenner prosjektinnholdet (Norges forskningsråd) har ansvar for å kontrollere kostnadene (Skatteetaten).

En slik todeling gjør at økonomistyringen av ordningen fortsatt er krevende, og bidrar til at det er nødvendig med en videre oppfølging av bl.a. tildelingskriterier og kontrollrutiner. En god økonomistyring er også viktig for at ressursbruken over tid skal oppfattes som troverdig og berettiget.

SSBs evaluering av SkatteFUNN (gul bok side 38):
Analyser av FoU-statistikken indikerer at Skattefunn fører til økt FoU-innsats for foretak med FoU-kostnader under beløpsgrensen på 4 mill. kroner. SSB anslår som beste estimat at én krone i skatteutgift utløser to kroner i FoU. Dette er høyt i forhold til resultatene fra undersøkelser av tilsvarende ordninger i andre land.

Øvrig med relevans for IKT-Norge
Fri programvare
Regjeringen har som mål å øke bruken av fri programvare for å oppnå innovasjon i offentlig sektor og stimulere til nyetableringer i næringslivet. Regjeringen vil vurdere å innføre en preferansepolitikk for fri programvare og vurdere fri programvare som tema i relevant utdanning.

Staten bidro i 2007 til etableringen av Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare. For 2009 foreslås det en bevilgning til tilskudd til dette kompetansesenteret på om lag 4,2 millioner kroner. Gjennom et slikt tilskudd vil Regjeringen bidra til å spre kunnskap om fri programvare, og stille ressurser til rådighet for offentlige virksomheter som ønsker å ta fri programvare i bruk.

Elektronisk ID (eID)
Regjeringen tar nå et strategisk grep for å etablere en felles infrastruktur for elektronisk ID (eID) og e-signatur for offentlig sektor. Overgang til elektronisk tjenesteyting er et av Regjeringens viktigste tiltak for fornying av offentlig sektor. For å gjøre en slik overgang mulig, er det nødvendig å etablere en felles, sikker løsning for eID. Regjeringen foreslår en bevilgning på 80 millioner kroner for å utvikle en slik løsning. Hovedansvaret for dette arbeidet ligger i Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Det tas sikte på et samarbeid med Skattedirektoratet og Politidirektoratet.

Elektronisk faktura
Staten ville kunne spare mykje tid og pengar dersom fakturaer vart sende elektronisk og ikkje på papir. Elektronisk fakturahandtering er ei vesentleg administrativ forenkling som vil frigjere ressursar til kvalitetsheving i statleg innkjøpsarbeid og økonomioppfølging. Regjeringa vurderer no oppfølginga av ein arbeidsgrupperapport, som hausten 2008 foreslo at det burde stillast krav til alle leverandørar til staten om at fakturaene skal sendast elektronisk

Elektronisk tinglysing
Arbeid for å gjere all tinglysing elektronisk er alt i gang, og det vart igangsatt eit pilotprosjekt i juni 2007. Ordninga har så langt fungert godt, og det tas sikte på å utvide ordninga. Prosjektet vil gi effektivisering og betre brukerretting. Det er berekna at nettogevinsten med elektronisk tinglysing er mellom 380 og 500 mill. kroner.

Opne standardar
IKT-system i offentleg sektor har tradisjonelt vore utforma for å løyse konkrete oppgåver på eit avgrens fagfelt, som for eksempel støttesystem for ein bestemt type sakshandsaming. Mange av systema har nok vore gode til sine formål, men det har vore ei utfordring å få dei ulike systema til å «snakke saman». Det har mangla standardar, og mange av systema har bygd på proprietære løysingar som bl.a. har gjort det vanskeleg å utveksle data. Fyrste versjon av Referansekatalog for IT-standardar i offentleg sektor vart publisert i desember 2007. Den omfattar anbefalingar og obligatoriske krav om bruk av dei opne standardane HTML, PDF og ODF i samband med publisering av dokumenter på offentlege internettsider. Det er under vurdering å utarbeide forskrift om bruk av dei obligatoriske forvaltningsstandardane. Det blir teke sikte på å leggje fram ein ny versjon av Referansekatalog for IT-standardar i offentleg sektor i 2009.

IKT-sikkerhet
Regjeringen fortsetter satsingen på IKT-sikkerhet. For å skape en felles forståelse for hvilke utfordringer vi står overfor, og identifisere områder der det er behov for å gjøre en ekstra innsats, fremmet Regjeringen høsten 2007 Nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten. Retningslinjene gjelder for perioden 2007-2010.
For 2009 foreslår Regjeringen en bevilgning på 4,2 millioner kroner til Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS). NorSIS skal spre kunnskap om risiko knyttet til bruk av informasjonssystemer og -nettverk og fremme en sikkerhetskultur i private og offentlige virksomheter, herunder kommunene.

IKT- internasjonalt samarbeid
Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på det internasjonale samarbeidet på IKT-området med 22,5 millioner kroner. Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til deltakelse i EU-samarbeidet for utvikling av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning (CIP, IDABC, nasjonale eksperter, nasjonale kontaktpunkter og nasjonale aktiviteter). Fra 2009 vil Direktoratet for IKT og forvaltning få en sentral rolle for å samordne norsk deltakelse i EUs IKT-programmer.

Telesikkerhet: 24,5 millioner kroner
Innenfor de foreslåtte midlene til Post- og teletilsynet skal 24,5 millioner kroner benyttes til investeringer i beredskapsmateriell og administrative beredskapstilbud hos tilbyderne av teletjenestene. Dette skal i sin tur bidra til robust infrastruktur, alternative framføringsveier og bedre håndtering av eventuelt bortfall av elektronisk kommunikasjon.

Mobilregulerte soner og datalagringsdirektivet
Innføring av mobilregulerte soner med sikte på å gi politiet en begrenset rett til å ta i bruk frekvenser som er tildelt andre når vilkårene for identifisering av kommunikasjonsanlegg ved bruk av teknisk utstyr etter straffeprosessloven foreligger, ble gjort bl.a. for å harmonisere ekomloven med endringer som er gjort i straffeprosessloven. Det var en forutsetning at det skulle gis forskrift som skulle fastsette nærmere regler for etablering av slike soner i praksis. Lovendringen er ikke trådt i kraft i påvente av forskriften. Høringsrunden høsten 2007 gjorde kjent flere problemstilinger som må vurderes nærmere.

Spørsmålet om hvorvidt det skal innføres en plikt til å lagre data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon i norsk rett er ikke avklart. Diskusjonen om EUs datalagringsdirektiv har omhandlet både spørsmålet om direktivet skal implementeres eller ikke, og eventuelt hvis det skal implementeres,hvordan. Irland har fremmet sak for EF-domstolen hvor hjemmelsgrunnlaget for direktivet bestrides. Mye taler derfor for at man fra norsk side bør avvente å ta endelig stilling til om implementering av direktivet er aktuelt eller ikke til saken i EF-domstolen er avgjort.