I dag fattet et samlet Storting et viktig vedtak for elevers læring, læreres pedagogiske valgfrihet og ikke minst kvalitet og innovasjon i digitale læremidler.

Storinget skriver følgende på sine nettsider:

«Flertallet viser til budsjettforliket 22. november hvor det ble satt av 50 mill. kroner til «IKT-tiltak i grunnopplæringen» over kap. 571 post 60. Flertallet mener behovet for økt konkurranse i utvikling av digitale læremidler er helt nødvendig og avgjørende for nyskaping på feltet og for å sikre både dagens og fremtidens skole, og at elever ikke blir hengende etter i det digitale paradigmeskiftet.

Flertallet ønsker derfor innført en modell for en nasjonal ordning for digitale læremidler som stimulerer kommunesektoren til innkjøp av digitale læremidler som øker innovasjon og utvikling i et åpent mangfoldig marked, og ber derfor regjeringen komme tilbake med en sak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om hvordan man best gjennomfører dette.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak i revidert nasjonalbudsjett for 2018 med en modell for hvordan en nasjonal ordning for digitale læremidler kan innrettes og på hvilken post midlene skal plasseres.»

Flertallet legger til grunn at midlene til IKT-tiltak i grunnopplæringen ikke utbetales som rammetilskudd i 2018».

Et samlet Storting legger 50 millioner i potten for 2018 i forbindelse med utvikling av en nasjonal ordning for digitale læremidler som øker innovasjon og utvikling i et åpent mangfoldig marked. Dette er både god utdanningspolitikk og god næringspolitikk.

Budsjettforliket endte med 50 millioner ekstra til IKT-tiltak i grunnopplæringen, etter sterkt press fra Venstre. IKT-Norge har jobbet knallhardt for at dette skal bli en fondsmodell der pengene skal brukes til etterspørsel i markedet. Arbeiderpartiet ga også 50 millioner til digitale læremidler i sitt alternative budsjett, som har dannet grunnlaget for at et samlet Storting stiller seg bak at markedet for digitale læremidler nå endres.

– Med dette vedtaket vil det kunne skapes reell konkurranse i markedet, som igjen vil gi kvalitet og økt grad av tilpasset opplæring til hver enkelt elev ved bruk av et rikere tilfang av digitale læremidler. Dette er med andre ord en stor seier for både elever, lærere og digitale læremiddelutviklere, sier adm.dir. i IKT-Norge, Heidi Austlid.

I Danmark har de i flere år hatt en modell der de som kjøper digitale læremidler har fått 50 prosent tilbake fra et nasjonalt digitalt læremiddelfond. Dette har bidratt til økt etterspørsel og konkurranse, rikere tilfang av digitale læremidler og større pedagogisk valgfrihet. Dette har gjort at 60 prosent av læremidlene i Danmark er digitale. I Norge har vi derimot hatt et ikke-eksisterende marked fordi pengene er bundet opp i en modell som fjerner konkurransen. I Norge er andelen digitale læremidler i hele grunnopplæringen rundt 10 prosent.