Tirsdag 16. oktober delte engasjerte representanter fra fintech-næringen essensielle behov fra bransjens ståsted med statssekretær Geir Olsen fra finansdepartementet.

– Det er viktig for regjeringen å legge til rette for fintech i Norge. Vi trenger nye selskaper og vekstnæringer, innledet statssekretær Olsen.

Han understreket at en stor del av utfordringene ligger i å få snudd et tankesett rundt finansiell regulering som sitter igjen siden finanskrisen i 2008.

– Det er bedre å regulere for strengt enn for slapt. Men måten vi regulerer finansielle tjenester passer nok bedre for store finansinstitusjoner enn for nye idéer og nye bedrifter, sa han.

En engasjert forsamling på tirsdagens møte med statssekretær Geir Olsen.

Britisk modell

Olsen kunne fortelle at han 17. oktober reiser til Storbritannia for å se på den britiske modellen for regulatorisk sandkasse, utarbeidet og håndhevet at det britiske tilsynsorganet Financial Conduct Authority (FCA). Denne modellen henvises stadig til i det offentlige ordskiftet rundt regulering av fintech-bransjen i Norge.

– Vi er glade for at dere skal til Storbritannia og se hvordan de jobber der. Danmark er også et bra land å se til. Vi får helt andre muligheter for å jobbe bedre med fintech om flere land vedtar de samme reglene, lød en av tilbakemeldingene fra de oppmøtte.

Tidligere denne måneden møtte IKT-Norge dessuten finansminister Siv Jensen, med formål om å gi henne et innblikk i bransjens muligheter og hindre.

– Det er et veldig positivt tegn at finansministeren tar seg tid til å møte oss og lytte til næringens behov, sa Liv Freihow, IKT-Norges direktør for næringspolitikk.

Sen sandkasse

På tross av en langtekkelig prosess var det mange som jublet da stortinget 11. juni i år vedtok å innføre en regulatorisk sandkasse for fintech innen utgangen av  2019. Dette er en ordning som har eksistert i flere andre land i noen år allerede, som gjør det enklere for nystartede fintech-selskaper å komme seg på markedet.

– Vi håper sandkassen fører til at man kan eksperimentere med forretningsmodeller. Det finnes per nå mange utilsiktede hindringer for å komme seg på markedet, lød et innspill.

Sandkassen er blant annet viktig for å kunne validere tidlig i produktutviklingsprosesser, som for eksempel ved transaksjoner.

– Fintech har gode muligheter for å bli en eksportnæring for Norge. Det er positivt med høy tillit til offentlig sektor her til lands, men da må det legges til rette, blant annet i form av en regulatorisk sandkasse, ble det sagt.

At en slik sandkasse har tatt og tar tid å få på plass er et stort hinder for vekst i bransjen. Til sammenlikning brukte Danmark få måneder på å få en tilsvarende løsning på plass – i Norge er det satt av halvannet år til prosessen.

– Harmonisering blant finansmyndighetene i Norden er viktig. Samhandlingen må starte med myndighetene, deretter det tekniske. Vi trenger rask implementering av EU regler – det er utfordrende for Norge å henge etter, og utenlandske virksomheter får gjerne en raskere start, var et av innspillene fra salen.

Betalingsdirektiv på etterskudd

Det er ikke bare innføringen av regulatorisk sandkasse som stikker kjepper i hjulene for fintech-næringens blomstring. Hele fire år etter at betalingsdirektivet PSD2 ble vedtatt i EU vet vi fortsatt ikke hvordan det kommer til å se ut i Norge.

– At norske myndigheter er så trege hemmer vår konkurranseevne, og utenlandske aktører får gjort mange erfaringer som vil gi dem fordeler. I tillegg risikerer vi at norske selskaper velger å etablere seg utenlands, der de allerede nå kan benytte seg av mulighetene i PSD2, sa IKT-Norges Liv Freihow til Finansfokus 12. oktober

Innføringen av PSD2 skal kunne åpne opp for å øke innovasjonstakten og skape bedre og billigere produkter for forbrukeren.

– Dette er en krevende prosess, da Norge er EØS-medlem. Alle landene må være enige. I tillegg må Finanstilsynet gjøre sitt, svarte statssekretær Olsen.

Ønske om tydelig veiledning

En annen stor utfordring, som forøvrig gjelder gründere i alle bransjer, er skatteløsningen for opsjoner. Ordningen som kom på plass i fjor har så mange begrensninger at den blir irrelevant for de aller fleste i målgruppen. 

– Oppkjøp i aksjer er rimelig spennende skattemessig. Alle aksjene låses, men en må likevel betale full skatt for en urealisert gevinst. Dette gjør det også vanskelig å rekruttere. Som startups har vi ikke råd til å tilby ansatte konkurransedyktige betingelser så lenge opsjonsordningen fungerer som i dag. Noen bør trykke på gassen, denne problemstillingen kommer opp hvert år, sa en av de oppmøtte.

Gjennomgående blant de oppmøtte selskapene er at de bruker mye penger på revisorer og advokater. Grunnen til dette er blant annet et lite veiledende Finanstilsyn.

– Vi bruker uforholdsmessig mye penger på advokater. Vi ønsker på ingen måte en slappere regulering, men heller en mer tydelig, var tilbakemeldingen.

Avslutningsvis la statssekretæren selv frem forslaget om en egen fintech-avdeling internt i finanstilsynet.

– Det bør absolutt la seg gjøre, da det er essensielt med forståelse for hva de forholder seg til, sa Olsen.