Stavanger tingrett har akkuratt behandlet den mye omtalte saken om «Max Manus». Sakens kjerne er at advokatfirmaet Simonsen søker å få tilgang til taushetsbelagt informasjon om en privatperson. Ekomloven § 2-9 er helt tydelig på at «Tilbyder og installatør plikter å bevare taushet om innholdet av elektronisk kommunikasjon og andres bruk av elektronisk kommunikasjon, herunder opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter.»

IKT-Norge anser det som høyst oppsiktsvekkende at Post- og Teletilsynet i denne sammenhengen har åpnet for å gi en privat aktør tilgang til den taushetsbelagte informasjonen i og med at poenget med § 2-9 er å ivareta personvernet. Post- og Teletilsynet har selv i brev av 14. april 2009 vedr. § 2-9 slått fast at de opplysninger som søkes tilgang til er «opplysninger underlagt taushetsplikt, og internettilbyder kan ikke bruke opplysningene «i tjeneste for andre».».

Som om det ikke er ille nok at det åpnes for utlevering av taushetsbelagt informasjon, så har nå Stavanger tingrett hemmeligholdt hele sin kjennelse. Vi står dermed i en situasjon hvor en meget viktig prinsipiell sak ikke skal kunne diskuteres i det offentlige rom, og vi  får heller ikke vite hvilken rettning kjennelsen går.

Det er viktig for IKT-Norge å fremheve at denne saken ikke handler om at rettighetshavere skal kunne håndheve sine opphavsrettigheter slik advokatfirmaet Simonsen og andre hevder. Denne saken er av ren prinsipiell karakter, og handler om hvorvidt samfunnet skal tillate at private aktører overtar politiets rolle og ansvar for å behandle og etterforske taushetsbelagt informasjon basert på mistanke om et lovbrudd. Etter vårt syn berører denne saken meget viktige prinsipielle spørsmål som bla. hvilken rolle en internettleverandør skal ha, og om private aktører skal få utlevert taushetsbelagt informasjon og overta politiets oppgaver og virkemidler for å ivareta egne økonomiske interesser.

IKT- og telekom-tjenester er i dag helt avgjørende for samfunnet, næringslivet og hver enkelt av oss som individer. All kommunikasjon over Internett og andre IKT-systemer er helt avhengig av tillitt for å fungere, og de aktørene som leverer tjenester er derfor ansvarsfrie for, og har taushetsplikt om, ytringer og handlinger og som deres kunder foretar seg. Når tillitten til elektronisk kommunikasjon utfordres, trues også fundamentet for de verdiene Internett bidrar med til samfunnet. Tilliten er basert på en balanse mellom ulike behov og må være tuftet på en erkjennelse av at fri kommunikasjon er nødvendig for et hvert demokratisk samfunn. 

Etter IKT-Norges syn må det både svært tungtveiende grunner til for at taushetsplikten som følger av § 2-9 i ekomloven skal fravikes, og det bør bare forekomme helt unntaksvis. IKT-Norge mener private aktørers ønske om tilgang til de aktuelle opplysninger derfor må avslås som følge av taushetspliktsforpliktelsene bla. fordi;

• det er politiet som har oppgaven med å etterforske mistanke om lovbrudd i det norske samfunnet, herunder profesjonell håndtering av bevis og taushetsbelagt informasjon.
• dokumentasjonen som hevdes å være bevis peker ikke nødvendigvis til den abonnenten som har utført handlingen som mistenkes å være ulovlig. Det er ingen automatikk i at det er abonnenten som evt. har foretatt ulovlig tilgjengeliggjøring av opphavsrettsbeskyttet materiale. Etter vårt syn styrker dette poenget om at den taushetsbelagte informasjonen evt. bør utleveres til politiet, og ikke en privat aktør med tydelige økonomiske interesser i saken.
• det er i strid med formålet for insamling av taushetsbelagt informasjon og gi tilgang til advokatformaet Simonsen slik de ønsker.
• en omgåelse av § 2-9 kan fort lede til en utvikling med en lang rekke krav om å sette til side taushetsplikten i flere «gode sakers» tjeneste.

Rettens hemmeligholdte kjennelse er av stor prinsipiell betydning for spørsmålet om hvorvidt private aktører eller politiet skal ha ansvar for etterforskning og behandling av taushetsbelagt informasjon i forbindelse med mulige lovbrudd knyttet til rettighetskrenkelser på internett. IKT-Norge mener det her er viktig med klare skiller, og at politiet bør ha denne oppgaven. Som påpekt innledningsvis handler ikke denne saken om rettighetshaveres adgang til å ivareta opphavsretten, men hvordan personvernet og rettssikkerheten skal forvaltes i det norske samfunnet.

 

Torgeir Waterhouse
Project Manager
IKT-Norge
Mobile: +4741612096
Mail: tw@ikt-norge.no
Twitter: twitter.com/iktnorge