Stortingsmeldingen om ekom ble nylig behandlet i Stortinget. For IKT-Norge har det vært viktig å understreke behovet for en trygg og forutsigbar ekompolitikk som gir insentiver til fortsatt høye investeringer i konkurrerende infrastruktur.

Hovedlinjene i Stortingsmeldingen «Vår felles digitale grunnmur«, ble bekreftet: En ansvarlig behandling fra et Storting som har respekt for det faglige grunnlaget for ekompolitikken – som Regjeringen har foreslått, og for hvor viktig markedsdrevet utbygging har vært for å oppnå så gode ekomtjenester som vi har i Norge. Vi i IKT-Norge er fornøyde med Stortingets tilnærming til dette.

 

Lovende om bredbåndsmidler, men når kommer milliarden?

Regjeringen har heldigvis bekreftet at bredbåndsutbyggingsstøtten, som forvaltes av fylkeskommunene, skal bestå. Dessverre har de ikke vært i nærheten av å sette av nok penger til dette når de har lagt frem sine budsjetter, og Stortinget har heller ikke prioritert det høyt nok. IKT-Norge, sammen med 17 andre organisasjoner, har i et felles brev pekt på at en bevilgning på 1 milliard kroner i året ut neste stortingsperiode vil sikre alle i Norge raskt bredbånd.

 

Det er Stortinget som til sist bestemmer prioriteringene på Statsbudsjettet. Opposisjonen vedtok, snedig nok, å be Regjeringen om å øke bredbåndsmidlene. Den første anledningen til å øke utbyggingstakten for dem som faller utenfor bredbåndsmarkedet er revidert nasjonalbudsjett før sommeren. Her bør stortingsrepresentantene fra både posisjon og opposisjon kjenne sin besøkelsestid. I alle tilfeller vil enhver regjeringskonstellasjon ha et betydelig press for å følge opp videre etter valget til høsten. 

 

Kommer bredbåndsgarantien? 

 

Fra plenumsdebatten var det mest interessante at digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, under press fra opposisjonen måtte svare om innbyggere som opplever at de faller mellom flere stoler og ikke får fungerende internettilgang overhodet. Hun meldte at det i løpet av kort tid vil komme med et forslag om en målrettet ordning for å sikre grunnleggende tilbud til alle: Forslaget vil etter hva vi forstår innebære at innbyggere som ikke har et tilbud, skal kunne henvende seg til myndighetene for å søke om støtten de trenger økonomisk. Om dette er den lenge diskuterte bredbåndsgarantien som er på trappene, eller om virkemiddelet ser annerledes ut, gjenstår å se. I alle tilfeller blir det viktig at den ikke forstyrrer markedsdrevet utbygging der det er grunnlag for det, men treffer riktig og raskt for å sikre at alle kan få digital tilgang. 

 

Riktig retning, men djevelen ligger i detaljene

 

En stortingsmelding gir overordnet retning for politikken, og er ikke fasit for de mer detaljerte avgjørelsene som myndighetene skal ta for å forvalte den grunnleggende infrastrukturen  som norsk ekom er. Når politikken skal settes ut i livet blir det særdeles viktig at det faglige grunnlaget er godt, og at det gode utgangspunktet vi har i Norge forvaltes klokt videre. 

 

Stortinget vedtok å be Regjeringen:

  • Sikre at hele landet har tilgang til høyhastighetsinternett (enstemmig vedtatt)
  • Komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man på egnet vis kan nå målet om 100 pst. internettdekning i hele Norge i løpet av 2025 (enstemmig vedtatt)
  • Utrede en rett til høyhastighetsinternett for alle husstander i Norge, (vedtatt mot stemmene fra H, V og KrF)
  • Komme tilbake til Stortinget med et forslag der husstandene som i dag mangler alle former for grunnleggende internett, blir prioritert, for å sikre en rask gjennomføring av denne rettigheten. (vedtatt mot stemmene fra H, V og KrF)
  • Øke tilskuddsordningene for utbygging av høyhastighetsinternett (vedtatt mot stemmene fra H, V og KrF)
  • Innføre krav om full mobil- og internettdekning i alle nye riksveiprosjekter, (enstemmig vedtatt)
  • Utarbeide en plan for utbygging av mobil- og internettdekning langs eksisterende riksveier. (enstemmig vedtatt)

 

Forslag som falt:

  • «Stortinget ber regjeringen sikre hele landets befolkning tilgang til raskt bredbånd, minimum 100 Mbit/s symmetrisk bredbåndskapasitet, innen 2025.» (Bengt Fasteraune, SP, støttes av MDG)
  • «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av forbedrede tiltak som sikrer effektiv konkurranse der det ikke er grunnlag for konkurranse på infrastrukturnivå, hindrer innlåsing av forbrukerne og sørger for nøytralitet og mediemangfold i bredbåndsnettene.» (Bengt Fasteraune pva. SP og SV, støttes av MDG)
  •  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Ingalill Olsen, Øystein Langholm Hansen og Kirsti Leirtrø om at ingen skal miste fasttelefonen før de har mobildekning eller andre telefonløsninger med minst like god dekning som fasttelefon – ble i tråd med komiteens innstilling ikke vedtatt.