For ti dager siden skrev vi en liste over de viktigste tiltakene vi ville se etter i statsbudsjettet for 2020. I dag kom svaret. Konklusjonen? Det blir ingen julekveld for digitaliseringsarbeidet i Norge i 2020, men noen viktige satsinger kommer i gang.

  • IT-studieplasser ❌

Det er et skrikende behov for mer IKT-kompetanse i de fleste samfunnssektorer. Søkermassen til disse studiene er rekordhøy. Denne stortingsperioden må det på plass minimum 5000 nye IT-studieplasser. Det betyr at det fra studieåret 2020 må opprettes minimum 1500 nye plasser.

70 nye plasser innen teknologi og grønn omstilling er en dråpe i havet hvis vi skal sikre fremtidskompetansen Norge trenger – både i og utenfor IT-næringen.

  • Regulatorisk sandkasse for finansteknologinæringen

Det må bevilges midler til å finansiere den regulatoriske sandkassen for finansielle tjenester, som skal etableres i regi av Finanstilsynet innen utgangen av 2019. Sandkassen skal gjøre det enklere for aktører utenfor tradisjonell finansnæring å teste nye, innovative løsninger i markedet.

Finanstilsynet får 16 millioner i frisk kapital – som riktignok skal finansieres av banknæringen selv. Vi forventer at deler av dette brukes til å ruste opp Finanstilsynet med teknologikompetanse og sikre lansering av den regulatoriske sandkassen innen 1. januar 2020.

  • Nasjonal AI-strategi krever investeringer

En nasjonal strategi for kunstig intelligens må sikre felles nasjonal innsats for forskning, næringsutvikling og bruk av kunstig intelligens for å løse samfunns- og velferdsutfordringer. Det må settes av en egen næringsrettet FoU-satsing på kunstig intelligens på 500 millioner for å posisjonere Norge i global sammenheng.

Det bevilges ingen penger til forskning eller andre tiltak som følge av at vi snart får en nasjonal AI-strategi. Vi forventer at disse pengene kommer i revidert budsjett våren 2020, så vi raskt kan komme i gang med satsinger. Teknologiutviklingen skjer så raskt at vi ikke kan sitte på gjerdet å vente med reelle satsinger.

  • Opsjonsskatt

Beskatningen av opsjoner for oppstartsselskaper må endres, slik at det blir enklere for gründere å tilby ansatte aksjer i egen bedrift. Beskatning av opsjoner må utsettes til de realiseres, og skattlegges som kapital, slik at investorer og gründere likebehandles.

Vi er fortsatt ikke i mål med en opsjonsordning som er god nok, men ansatte i gründerbedrifter får fra neste år mulighet til å investere inntil én million kroner i opsjoner i egen bedrift. Det er et godt løft. På minussiden begrenses ordningen fortsatt til de aller minste bedriftene. En utvidelse fra 10 til 12 ansatte er i beste fall symbolsk, og mest av alt provoserende.

  • Bredbåndsstøtte

Robust og sikker infrastruktur i hele landet er en forutsetning for et sammenhengende Norge og at offentlige digitaliseringsprosjekter lykkes. En økning i bevilgningen vil fremskynde prosessen med utrulling av samfunnskritisk infrastruktur – også i ikke-kommersielt utbyggbare strøk. Valget står mellom et fortsatt lavere beløp og utbygging over mange år eller et høyere årlig beløp og utbygging over færre år. Sistnevnte vil bidra til å tilgjengeliggjøre fordelene av digitaliseringen for innbyggere i hele landet – også i grisgrendte strøk.

For å bidra til å realisere de utbyggingsprosjektene som møter kriteriene, foreslår vi å doble beløpet avsatt til støtte til 500 millioner kroner. En slik økning vil også kunne bidra til økte investeringer lokalt.

Fra neste år økes støtten til bredbåndsutbygging mer enn hva vi har sett de siste årene. Regjeringen har gått fra kutt til økning, men støtten er fortsatt for begrenset til å utløse det fulle potensialet for  utbygging i områder som ikke er kommersielt utbyggbare.

  • Fortsatt redusert el-avgift for alle aktører i datasentre❓

Regjeringens forslag om å unnta aktører som utvinner kryptovaluta fra ordningen med redusert el-avgift må reverseres. Norge har en ambisiøs plan om å bli en sterk datasenter-nasjon, og for å nå det målet trenger bransjen forutsigbare, rasjonelle rammebetingelser, deriblant stabile skatte- og avgiftsregler.

Det kommer ingen endelig avklaring i dette viktige spørsmålet for hele den norske datasenternæringen, men regjeringen går langt i å antyde at vedtaket ikke vil bli stående. 16 av 16 høringssvar var negative til forslaget, og innvendinger går på at forslaget er avgiftsteknisk vanskelig å gjennomføre og kontrollere, EØS-rettslig usikkert, medfører administrative kostnader og risiko for de avgiftspliktige nettselskapene og for øvrig motvirker et ønske om etablering av flere datasentre i Norge. Finansdepartementet vurderer nå forslaget i lys av høringen.

  • Etterutdanning i digital kompetanse for lærere ❌

Skolen digitaliseres, og det krever et stort kompetanseløft for lærere og skoleledelse. Utrulling av digitalt utstyr til elevene må skje parallelt med at lærere får et løft i pedagogisk bruk av digitale læringsressurser. Investeringen i læreres digitale kompetanse må få et kraftig løft i 2020. 

Som et ledd i dette må lånekassens tilbud utvides slik at flere får mulighet til å ta etter- og videreutdanning.

Lærere kan se langt etter støtte til å øke sin egen digitale kompetanse i 2020. Det bevilges en mager post på 0,6 millioner kroner til deltagelse i EU programmet eTwinning, som skal støtte utvikling av læreres digitale kompetanse. Et treårig prosjekt for å styrke digitalisering i grunnskolelærarutdanningene avsluttes i 2020 og skal så evalueres. 

Dette er ærlig talt en skammelig dårlig satsing på de viktigste kunnskapsformidlerne i barnas liv – lærerne. Uten digital kompetanse hos lærere er det naivt å tro at den digitale skolen vil gi elevene det læringsløftet de fortjener. 

  • Reversere at bedrifter «i krise» ikke skal inngå i SkatteFUNN-ordningen❓

Skattedirektoratet har nylig fastsatt at bedrifter «i krise» ikke lenger skal få SkatteFUNN-fradrag. En tilbakevirkende praksis rammer hardt og er urimelig. Vi ser det som avgjørende at Skattedirektoratets innstramming av SkatteFUNN-ordningen ikke gjøres gjeldende med tilbakevirkende kraft. Det bør også utredes alternativer for hvordan bedrifter som rammes av regelen kan få fortsatt støtte i fremtiden.

Dette punktet hører egentlig ikke hjemme i statsbudsjettet, og som ventet kom det heller ingen endelig avklaring idag. Saken står og faller på om regjeringen finner rettslig grunnlag for å opprettholde ordningen slik den er blitt praktisert, innen rammene av hva EU tillater. Finansdepartementet følger med på arbeidet i EU med å se på reglene i gruppeunntaksforordningen, og vil også se på muligheten for at Skattefunn ordningen kan falle utenom definisjonen av statsstøtte.

Forøvrig har det kommet noen gode avklaringer rundt Skattefunn – økt maksimal timesats og tiltak for å hindre misbruk av ordningen.

  • Digital krisehjelp til kommunene gjennom medfinansieringsordning

Skal de politiske målene for digitale tjenester til innbyggerne nås må Regjeringen styrke virkemidlene for kommunene. 

Det er positivt at det settes av mer midler til medfinansiering av digitaliseringsprosjekter. Retningslinjene for hvordan midlene skal tildeles er imidlertid ikke klare, og det vil være viktig at tilskuddet innrettes slik at det reelt bidrar til verdiskaping og at ikke tilskuddet brukes til at offentlige aktører utvikler og tilbyr tjenester som kunne vært levert av markedet.

Les også: Ingen nødvendig satsing på tross av ny minister