- Det er ikke bare den teknologiske utviklingen Norge vil gå glipp av ved svak AI-satsing, advarer Liv Freihow i IKT-Norge.

NB: Denne saken ble opprinnelig publisert i Finansavisen 13.05.2019.

Etter mye mas og klaging, besluttet regjeringen i februar i år at Norge skal få sin helhetlige strategi for kunstig intelligens (AI) innen året er omme.

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge håper derfor at morgendagens reviderte nasjonalbudsjett har satt av midler til en langt sterkere satsning på AI i Norge.

– Vi er veldig glade for at Norge nå endelig får en AI-strategi. Det vil kreve en stor felles innsats på forskning, næringsutvikling og å ta i bruk kunstig intelligens for å løse samfunns- og velferdsutfordringer , sier Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge.

Men hun frykter at hele AI-strategien kan bli bare en politisk øvelse om ikke staten følger opp med finansiering.

– AI-teknologien er fortsatt er i sin spede begynnelse, men vi ser likevel at land som USA, Kina og også Frankrike for Europas del, allerede er kommet fryktelig mye lenger enn oss på disse områdene.

Fra panelsamtalen «Kunstig intelligens – hva skal til?» på IKT-Norges årskonferanse NEO 2019 i april. F.v.: Ingeborg Frøysnes (COO, Anzyz), John-Arne Røttingen (adm.dir., Forskningsrådet), Inga Strümke (stipendiat, Institutt for fysikk og teknologi, Universitet i Bergen), Klas Pettersen (CEO, Nora AI) og Torgeir Waterhouse (dir. internett og nye medier, IKT-Norge). Foto: Christoffer Krook

Læring gjennom næring

IKT-Norge er bare en av flere aktører som offentlig har insinuert at regjeringen på dette feltet har slept hendene etter seg inn i den digitale tidsalder, i sterk kontrast til land som Frankrike, Danmark, Sverige, Tyskland og Storbritannia. EU sentralt har også lansert en koordinert plan med mottoet «Made in Europe», som svar på de massive investeringene særlig i Kina og USA.

– Vi mener det vil kreve en egen næringsrettet forskningbevilgning på rundt 500 millioner kroner for å posisjonere Norge i global sammenheng. Virkemiddelapparatet må spesielt innrettes til investerings- og vekstmuligheter innen kunstig intelligens, sier Freihow.

Selvstendige AI-samarbeid

I mangelen på statlige initiativ har flere tatt skjeen i egne hender, og Telenor tok i 2016 initiativ til å opprette et eget, nasjonalt senter for AI-forskning i Trondheim, i samarbeid med Sintef, NTNU og Startuplab.

Kommunesamarbeid

For et år siden underskrev Bergen og Oslo kommune en samarbeidsavtale om å gjøre felles sak av digitaliseringen, og arbeidet med å finne ut hvordan digitaliseringen kan bidra til bedre byer og tjenester for sine innbyggere.

– Regjeringen har ikke maktet ikke å gjøre nok, og vi som kommuner blir for små alene. Folk flest er ikke opptatt av om kommune, fylke eller andre har gjennomføringsansvaret for tjenestene. De er bare opptatt av å få de tjenestene de skal ha, uttalte byrådsleder Raymond Johansen i den anledning..

Oppnår AI-modenhet

– Det er strategisk viktig for landet, teknologimiljøene og næringslivet. Men det er nå det skjer, og vi må velge om vi vil la andre land løpe av gårde med teknologiene og strategiene, eller om vi skal prøve å være med og ha en stemme ved bordet, sier hun.

Hun sier Norge allerede har et godt utgangspunkt med flere sterke AI-miljøer på enkeltområder, en høyt digitalisert finanssektor og en generelt teknologiglad befolkning.