Vi i Grønn IT har det siste året vridd fokus fra energieffektivt ikt-utstyr til hva man faktisk kan bruke dette ikt-utstyret til;  Såkalt smart ikt.

Begrepet «smart» bygger på smart2020-rapportene til GeSI , som viser at smart bruk av ikt kan redusere CO2-utslippene med over 15 prosent. Rapportene beskriver hvordan smartere trafikk, smartere bygg, smartere strømnett og dematerialisering kan gi store klimagevinster.

Etterhvert har offentlige myndigheter, kanskje særlig EU med sin BioIntelligence Report, gått videre med funnene i denne rapporten. Her i Norge har Econ Pöyrys rapport for FAD vist til stort potensiale også her hjemme.

I IKT-Norges «Veiviser for vekst og velferd» har vi foreslått en rekke ”smarte” innsatsområder og konkrete tiltak, deriblant grønne datasentre, økt bruk av videokonferanse og smartere trafikkløsninger.

Grønn IT mener det er på tide at smart IKT anerkjennes som en lønnsom miljøteknologi som kan og bør utnyttes parallelt med annen miljøteknologi. Det vil gjøre det lettere for Norge å sette et godt eksempel internasjonalt ved å kutte CO2-utslipp også her hjemme.

I Norge er vi avanserte brukere av IT. Vi ligger godt an allerede. Vi kan utnytte dette fortrinnet også til å ta et klimatak basert på smart ikt.

Noen konkrete eksempler på smart ikt:

  • Logistikk som reduserer behovet for lastebiler på veiene og som dermed reduserer den faktiske trafikken, er et godt virkemiddel for å redusere total mengde CO2 fra trafikk, og komplementerer tiltak for å få trafikken flyttet over fra fossilt til fornybar energi.
  • Reiseerstatning i form av videokonferanse reduserer også antall biler på veiene og behovet for fly – og disse investeringene er tilbakebetalt i løpet av et år, viser norske case som NAV og Trygg Vesta.
  • Papirløst Byråd i Bergen erstatter 20 000 ark per person med en tablet pc der man kan ta og gjenfinne notater. Det har effektivisert møtene til de 7 byrådene og deres «hjelpekorps», og sparer Bergen kommune for over 400 000 i året – bare i papir- og kopikostnader.