Jeg var nylig på et seminar om Transport, miljø og forskning, i regi av Forskningsrådet, der et prosjekt for smartere transport og logistikk ble presentert.
Prosjektet tar utgangspunkt i et vellykket prosjekt for smart vareflyt og bygger videre på det. Et helt konsortium av selskaper, blant annet Tine og Tollpost Globe, Telenor objects og IBM, står bak. Målsetningen er å få opp et norsk senter for smart transport. Alle presentasjonene fra seminaret ligger ute på Forskningsrådets sider – og den aktuelle, som ble holdt av Sintefs Heidi Dreyer, heter «Intelligent godstransport: Hvordan kan IKT bidra til å redusere miljøulempene fra næringstransporten».
Dette prosjektet omfatter både etterspørselsdrevet vareforsyning, effektiv flyt, sporing og sikkerhet, effektiv bylogistikk og riktig transportmodi og er nesten prototypen på et smart transport-prosjekt slikt det defineres i Smart2020-rapportene, og som vi etterlyste i Klimakur.

SMART, som står for standardise, monitor, account, rethink og transform, oppsummerer skrittene som skal føre til mer effektive prosesser. De må blant annet overskride de tradisjonelle sektorgrensene og de må være nytenkende.

Jeg tror vi i Norge har forutsetningene for å få til nettopp slike prosesser som krever at vi kobler sammen flere ledd av en verdikjede, og flere industrielle sektorer. Norge fikk det til når det gjaldt GSM og fire-sifrede nummer for mobilen – ringetonene kom først i det lille norske markedet fordi vi hadde så få aktører at vi klarte å samle dem rundt ett bord og enes. Og vi har fått til meget smarte verdikjeder innenfor områder der vi måtte erstatte manuelle prosesser av kostnadshensyn: Integrerte Operasjoner i Nordsjøen og selvbetjening i bank- og finanssektoren er eksempler på smartere verdikjeder som den norske IT-bransjen og det norske kostnadsnivået har fremelsket (eller -tvunget).

Jeg håper og tror vi kan få det til innenfor smart transport også.